LITT LOKALHISTORIE OM FISKESKØYTA «BINA» FRA TJONGSFJORDEN 
Skrevet av Ole Gustav Årnes

Tjongsfjord Småbåthavn ligger idyllisk til i Hamn, som er en veldig god havn fra naturens side. Hvis man her går langs fjæra mot Staul-siden vil man oppdage restene av ei treskute som i sin tid ble lagt på fjæra her. Dette er restene etter fiskeskøyta «Bina» av Rødøy, som var fiskeriregistrert med nr. N-58-R. I dag er det kun en del plank/stokker av skroget og en gammel motor som er igjen av ovennevnte båt. Denne båten må jo ha hatt en fortid, som stadig færre har noe minne om. Ettersom jeg kjenner litt fra båtens forhistorie ble jeg av min søster Lillian Falch bedt om å skrive et notat om denne, hvilket jeg herved skal forsøke. Er det noe jeg har utelatt og/eller husker feil så håper jeg andre kan gi sitt besyv slik at historien om «Bina» blir så korrekt som mulig.
Ms»Bina» ble kjøpt til Rødøy visstnok i 1929. Eier var Mathis Ivarsen, bedre kjent som Mathisen, bosatt i Tjong i Tjongsfjorden. Skuta hadde sin faste ankringsplass på Hamn i Tjongsfjorden, altså der dagens småbåthavn ligger. Skøyta ble bygget i 1908 som ei ren seilskute. Men ble ombygget i 1923 til motorskøyte, hvor det ble satt inn en 14 hk Alpha 4-takts glødehodemotor. Ms «Bina» hadde følgende vitale mål: 37,0x14,0x6,0 fot. Båtkyndige folk ser at skøyta er veldig brei (på midten) slik de gamle seilskutene var. 

Til eksempel kan nevnes ei anna skøyte i Tjongsfjorden, Ms »Marie» N-65-R på 36 fot og 12 fot brei. Og som på den tiden ble ansett som ei rimelig drektig skøyte. Denne tilhørte Ragnvald Bjerga, Bjerga i indre-Tjongsfjord. Da Ragnvald var søskenbarn til min mor Anne var vi guttonger mye om bord i «Bjergaskøyta» som den hette på folkemunnet. En annen Tjongsfjording, Ole Rønneberg som var svoger med Ragnvald, kjente disse gamle ombygde seilskøytene godt. Og fortalte at disse var gode og trygge sjøbåter, men at de i uvær rullet noe voldsomt.

Min far Jacob Aarnes ble på 1930-tallet medeier i «Bina» via arv fra sin far. Pappa var også med skuta på fiske bl.a. uti Rødøy-værene ( Myken og Valvær). Og på Lofot-fiske, hvor de driftet for Rekekyla i dagens Vågan kommune. Mathis var skipper og reder, og Noralf Kleftås var maskinist. Hvor mange mann de til sammen var på disse turene husker jeg ikke, men det var utrolig mange. Pappa likte å fortelle om sin ungdomstid bl.a. som mannskap på «Bina». Dessuten ble Mathis og pappa etter hvert svogere. Pappa fikk også tatt en del bilder fra fiske med «Bina». Ett av disse husker jeg spesielt godt, hvor maskinist og skipper har demontert omtrent «halve» motoren for reparasjon hos smed på land.

Pappa fortalte at denne gammelmotoren i «Bina» var der mye bråk med. Motoren var etter hvert så utslitt at det ble nesten mere landligge enn aktiv drifting på havet. Og sånn kunne det ikke fortsette. Derfor ble det bestemt av eierne at ny motor måtte skaffes. Mathis fikk tak en lite og pent brukt 20 hk Populær 2-takts glødehodemotor. Denne ble montert i 1937, og ble bra greier. 
Men pappa kjøpte seg egen fiskebåt utpå 1930-tallet, først en klipperbaug og så en ny klavert kutter. Disse ble kjøpt hos hans slektninger på Sund i Hemnes. Etter at han kjøpe seg egen fiskebåt var han ikke lengre med «Bina» på fiske. Utpå 1950-tallet skiftet pappa ut kutteren med en 22 fots sjark og et par drektige robåter m/påhengsmotor som han drev hjemmefiske med.

Gamle «Bina» var jo som nevnt bygget i 1908, og var først på 1950-tallet såpass nedslitt og dårlig at noe måtte gjøres. Skipperen ønsket dessuten å slutte på sjøen og heller satse på jordbruk og litt anleggsvirksomhet. Eierne bestemte seg for å selge, hvor nye eiere var skutas mangeårige maskinist Noralf Kleftås og Sverre Bang, begge fra Tjongsfjorden.
Etter å ha snakket med Dagfinn, sønn etter Noralf, fikk jeg disse tilleggsopplysningene: De nye eierne gikk straks i gang med å restaurere skuta, hvor de hos hain Petter på Bø (Nordværnes) fikk skiftet stevne både forran og bak. Etter dette ble «Bina» betøyd på sin faste plass på Hamn i vika mot Staulen. Men skutas skrog og dekk var fortsatt gammel og dårlig, og lakk i mye - spesielt i dekket. Så det gikk ikke bedre at en dag sakk skøyta. Denne ble vell nok tatt opp igjen (hevet) av «Rota» til Edmund Knutsen i Våga og «Lena» til Halvor Rønvik, Nordværnes. Og ble igjen betøyd på sin faste plass.

Men da det etter hvert visste seg at skuta var i mye dårligere forfatning enn først antatt endte det med at «Bina» ble lagt på fjæra mot Staulen. Tanken var nok at skøyta skulle repareres og settes i drift igjen, men sånn ble det ikke.

Jeg husker at jeg som kørvonge var med faren min ute i Hamn hvor fiskesjarken hans ble lagt i vinteropplag. Hamn var en sikker ankerplass når sjarkeierne var borte på anleggsarbeid o.l. Pappa jobbet mange vintre på sildoljefabrikken på Forøya, og på anleggsarbeid etc. Og da måtte sjarkene sikres i skikkelig vinterhavn, da det inne i fjorden i Breivika var dårlig havn ved uvær fra sør som falt ut fra Reppa. Dessuten var det den gang mye grov sjøis som kom ut fra Reppa/Kjetta, og som havnet med bulder og brak oppi fjæra i Breivika. 

Fra disse turene for vinterbetøyning i Hamn husker jeg godt at «Bina» lå på styrbords side oppe i fjæra mot Staul-landet. Mener dette var på midten av 1950-årene, og at anleggs-arbeidet i Reppen med Rødøy-Lurøy Kraftverk sånn smått var startet. Vi var mange ganger å så på «Bina» som den gang så rimelig hel og Ok ut. Men så vell var det nok ikke. Selv om de nøysommelige gammelkarene syntes dette var for ille så var nok de aller fleste klar over at skutas dager var over og vel så det. Og sånn ble det.
Sist jeg var hjemme i Tj.fjorden ( høsten 2015) var jeg, som så mange ganger før, og gikk langs fjæra og bl.a. så på restene etter «Bina». I dag er det som nevnt kun deler av motoren og noen grove plankebiter etc. igjen. Disse restene har en interessant historie å fortelle. Men det er kun en liten flik av dette jeg her har forsøkt og formidle.

Som en avsluttende note kan nevnes at «Bina» ble stående registrert på Mathis helt til utpå 1960-tallet. Fra Register over merkepliktige norske fiskefarkoster finner en først i 1966 at «Bina» er slettet fra merkeregisteret. Den gang var myndighetene tydeligvis ikke så nøye med oppfølging av alskens lover, bestemmelser og forordninger slik som i dag.
Ole-Gustav Årnes (utflyttet Rødøy-fjærding, bosatt i Sandnesjøen)

© RLA (6729).

Ms "Midtnatsol", kf. trp.

Byggeår: 1911.

Størrelse: 42,5 - 14,5 - 8,0. 

Motor: Bolinder, 20 hk. 

Båter: 2. 

Eier/eiere: M. Lossius, Rødøy.

MR:1922,

N. 58. R. MIDNATSOL. Størrelse: 42' 6" lang 14' 6" bred 8' dybde. M/S MIDNATSOL var bygget i Mosjøen i 1911. Motor: Bolinder 20 hk. Petroleumsmotor (1915). Eier: M. Lossius, Rødøy. Båten ble solgt til Lurøy i 1925. Kilde: Kolbjørn Lorentzen.

Foto høyre side her:

Beskrivelse: Fotograf er Alf Wiking i Lurøy (stempla neders på forsiden). Det skal være en båt som hette "Midnatsol". Postkort, sendt fraTjongsfjorden den 3. mars 1913. Det er adressert til: Herr Conrad Kilavik, M/S "Midtnatsol" av Tjongsfjorden, p.t. Sørvaagen pr Lofoten. Avsender er Inga. Foto mottatt fra Ingrid Sleipnes for skanning i november/desember 2010.

8/å "Sjøtten", kf.

Byggeår: 1914. 

Størrelse: 27,0 - 7,0 - 3,0. 

Motor: Uten motor. 

Båter: 0. 

Eier/eiere: Martin Pedersen, Votvik, Hanvikhaugen. 

MR:1922,

N. 59. R. SJØTTEN. Størrelse: 27' lang 7' bred 3' dybde. SJØTTEN var en åpen Nordlandsbåt (4 par årer). Den ble bygd i Rana i 1914. Eier: Martin Pedersen, Votvik. Båten ble solgt til Moskenes (?) i 1927.  Kilde: Kolbjørn Lorentzen.

Må "Von", kf. fjf.

Byggeår: 1920.

Ms "Flora", kf.

Byggeår: 1906/18. 

Størrelse:35,0 - 13,0 - 5,5. 

Motor: Bolinder, 8 hk. 

Båter: 1

Eier/eiere: P. Antonsen, Melfjorden, Melfjordbotn. 

MR:1922,

N. 61. R. FLORA. Størrelse: 35' lang 13' bred 5' 6" dybde. M/S FLORA ble bygget på Hemnesberget i 1906. Motor: Bolinder 8 hk. råolje- og petroleumsmotor (1913). Eier: P. Antonsen, Melfjordbotn. Båten ble slettet av merkeregistret i 1926 og kondemnert.  Kilde: Kolbjørn Lorentzen.

Ms "Helma", kf., hf., trp.

Byggeår: 1916. 

Størrelse: 40,0 - 13,5 - 6,5. 

Motor: Bolinder, 15 hk. 

Båter: 3.

Eier/eiere: Partrederiet Marthin Mikalsen, Hanvikhaugen. 

MR:1922. Merknad 2: Brent på havnen i Stortrompan 9/1-1921.

N. 62. R. HELMA. Størrelse: 40' lang 13' 6" bred 6' 6" dybde. M/S HELMA ble bygget i Rana i 1916. Motor: Bolinder 15 hk. Petroleumsmotor (1916). Eiere: Nils Kristensen, Rødøy, Peder Pedersen, Votvik, Martin Mikalsen, Nordfjordnes og Martin Pedersen, Votvik. Båten brant opp i 1921. Kilde: Kolbjørn Lorentzen.

Byggeår: 

Størrelse: 

Motor: 

Båter: 

Eier/eiere: 

MR:1923,

Ms "Flid", kf.

Byggeår: 1908. 

Størrelse: 30,0 - 9,0 - 4,8. 

Motor:Gidion, 4 hk. 

Båter: 1

Eier/eiere: Jens Larsen, Kisten, Jektvik. 

MR:1922,

N. 63. R. FLID. Størrelse: 30' lang 9' bred 4' 10" dybde. M/S FLID ble bygget i Rana i 1908. Motor: 4 hk. Gideon Petroleumsmotor (1911). Eier: Jens Larsen, Kisten. Båten ble meldt ubrukelig og slettet av merkeregistret i 1927. Kilde: Kolbjørn Lorentzen.

Må "Lyn", fjf. trp.

Byggeår: 1914. 

Størrelse: 33,0 - 11,5 - 4,5. 

Motor: Bolinder, 10 hk. 

Eier/eiere: M. Lossius, Rødøy. 

MR: 1922 (1.),

N. 64. R. LYN. Størrelse: 33' lang 11' 6" bred 4' 6" dybde. LYN var en åpen gavelbygget båt. Den hadde foruten motor, 2 par årer. Motor: 10 hk. Bolinder Petroleumsmotor (1917). Båten var bygget i Hardanger i 1914. Eier: M. Lossius Rødøy. LYN ble solgt til Brønnøy i 1930. Kilde: Kolbjørn Lorentzen.