Stornamsa sitt forlis (1)

”Ole Eriksen omkom da Jekta ”Stornamsa” forliste i Vestfjorden 5.februar 1857, på tur til Lofoten”.
Kilde: Boka ”Hestmannøy – Øya og folket av Harry Danielsen, side 365.

Mer...

Kilde: Rødøy kirkebok 05.02.1857 Begravede (1857 nr 15-24)
05.02.1957: Ungkar Jens Hansen (29) Esvig. Ungkar Anders Johansen (30) Tjong. Styrmann Elias Peder Eliassen (35) Vernes. Gårdbruker Thomas Jensen Strømsvig (32). Ungkar Elling Olsen (26) Tjong. Husmann Ole Eriksen (40) Bjerga. Tjenestedreng Anders Jensen (28) Bjerga. Tjenestedreng Christian Jensen (53?) Tjong. Inderste Joseas Arntsen Segelfore (30). Inderste Ingebrekt Ottesen (63) Brevik.

Merknad fra innskriveren:
Jekta "Stornamsa" forliste i Vestfjorden, 5.februar 1857 på tur til Lofoten.

Og til slutt

I Årbok for Rødøy II, side 84 er nevnt: ”Petter Nilsa var en mangfolding og produktiv forfatter som skal ha skrevet et stort antall viser. Dessverre er de aller fleste gått tapt. Vi er bare høvelig sikker på at han etterlot seg 2 viser, Telnes visa og Værnes visa. Det siste er ei vise om jekta ”Stor-Namsen” som forliste på lofottur.” Merknad fra undertegnede: At visen het Værnesvisa er nok grunnet i at styrmannen (fører av jekta) Elias Peder Eliassen var bosatt på gården Vernes Nordre i Rødøy og kunne være skrevet i anledning hans død.

Jekta tilhørte skipper Andes Bang på gården Æsvik i Rødøy. Eier og mannskap, bortsett fra 1, var bosatt på gårdene rundt Tjongsfjorden. Skipper Anders Bang er nevnt i boksa ”Slekten Benkestok”, side 62 og 91.

Niels Nielsen Røst

Niels Nielsen Røst, Sørland i Værøy. Hans jekt forliste ved Besvær i Rødøy 13. september 1795 på hjemtur fra sistereisen.
Kilde: Alf Kiil: Da bøndene seilte (1993), side 295.

Peder Nicolaisen Gregers jekt

Peder Nicolaisen Gregers jekt fra Rørøy i Vega gikk tapt i
Bokøsundet i Rødøy på tur til vinterfisket i Raftsundet i 1790. I tingsvitne om styrmannens ansvar for ulykken, fortalte han og han pleide å ta med på en hvit sandfjære, som da var usynlig på grunn av flo sjø og snøfokk.
Kilde: Alf Kiil: Da bøndene seilte (1993), side 300.

Ole Norum Æsvik sin jekt

”Ole Norum Æsvik i Rødøy, forliste sin jekt i Finnmark i 1767, blir det opplyst på tinget 22.juni 1768.”
Kilde: Alf Kiil: Da bøndene seilte (1993), side 299.

Rødøypresten Jacob Hermand Munchs jekt

”Rødøypresten herr Jacob Hermand Munchs jekt forliste på reisen til siststevnen 1745 ved ”Nordhuk” av Stad på havet. Bare 800-talls skjemt rundfisk, en trantønde og folkene ble berget, het det”.
Kilde: Alf Kiil: ”Da bøndene seilte” (1993) side 298.

Skipper Ole Colbeinsens jekt

Skipper Ole Colbeinsens jekt fra Sandvik i Gildeskål gikk ned på Rødøyfjorden på tur til sistestevnen 1731.
Kilde: Alf Kiil: Da bøndene seilte (1993), side 297.

Oppsett av jekt - noe fra Selsøyvik

OPPSETT AV JEKTER - OM HØSTEN.

Parelius Pedersen beretter dette om arbeidet med å sette opp
Selsøyvik-jekta etter hjemkost fra Bergen etter annenreisen.
"Jektene ble satt opp på tverra oppover fjæra ved hjelp av noen
svære treskruer som kaltes jekteskruer. Under jekta ble det
lagt kraftige planker som den skulle gli på. Dette var et stort
arbeid og det krevde en anselig samling av karer som måtte
hjelpe til. Etter båtsettingen ble det servert graut. Grauten
var svartaktig, og den ble oppøst av ei svær treause. Den var
på størrelse med et middelstort vaskefat. (Ausa ble solgt på
auksjonen i 1922). Grauten ble kokt i store koppergryter.

Etter at jekta var vel satt opp, var det å ta vare på riggen og
mastra. Jæger hadde et svært naust. I dette naustet ble det
satt inn oppstill 3 listerbåter. På den ene siden av naustet
var det plassert et pyramidelignende hus som var like langt som
jektens master. Ei jektemaster kunne være opptil 25 meter lang,
og temmelig tykk.

Dette huset var svært forseggjort, her ble så masteren med
vanter og stag plassert. På tvers av huset var det kraftige
bjelker som det var montert ruller på. Dette for å gjøre det
lettere å dra inn riggen."

På Rødøya

UFORSVARLIG LASTING.

Fredag før pinse var sildefiskere fra Valvær inde i Rødøy og solgte ca. 50 maal storsild til kjøpmand Lossius. Den blev saltet paa en gammel jægt, som Hemnes provianteringsraad hadde sildmel oplagt påaa under forliset paa Rødøyfjorden, og derunder knækket en tverbjelke i jægten.

Om kvelden kunde man paa lang lei høre et brak efterfulgt av jammer og rop. Det var dækket rund om den knækkede bjelke som gik, og sildtønder, dæk og mennesker ramlet om hinanden helt ned i rummet. Bare en kone kom nogen tilskade - heldigvis ikke alvorlig efter hva man kunne dømme. Et guds under var det at ingen blev dræpt paa stedet. Vor meddeler fortæller, at det var fælt at høre paa ropene og jammeren og være uviss om, hva som var hændt.

Det var rent forsvarlig at ta saa tung en last op paa det daarlige dæk, var manges mening.

Jekt "Victoria"

Jekter enda i Bergensfart.
Falch får oppgjør fra firma W. A. Mohn, Bergen, for et parti rundfisk som har vært sendt med Jægt ”Victoria”. Datert 7. august 1911.

Jakt DAGMAR

Kolisjon 1896 i Rødøy
1896 Jakt DAGMAR fra Kristiansund. Kollisjon med Bodø Dykkerselskabs D/S Ulabrand i Rødøy. Eier J.C. Holmichen.
© Asbjørn Lind.

Jekt Gustavs forlis

Havari 1889 "Gustav" v/Selsøy.
1889 Jekt GUSTAV fra Øksnes? Havarerte på Selsøy på vei fra Vesterålen til Kristiansund. Skipets fører: Skpr. E. Ottesen. Kjentmann: Edvard Jakobsen, Sunderø i Øxnes. © Asbjørn Lind.

Noe om bygdefarsbruk - skrevet i Lurø

Den er hentet fra hans verk fra 1836 "Topografisk Statistisk
Beskrivelse over Lurøe Præstegjeld i Helgeland Fogderi
Nordland Amt. Det var på den tid bare 2 jekter igjen i drift
i Lurø. Beskrivelsen gjelder like godt for vår kommune.

"Da Bondens Afsætningssted for sine Producter er det fjerne
Bergen, kan han naturligvis ei til hvilken Tid, han finder for
godt, reise hen og afsætte Varer, men maa dertil søge en gunstig
Leilighed. Paa Grund heraf ere de saakaldte Befragter
opstaaende. En Person, enten en Handelsmand eller Anden, slutter
den Accord med et vist Antal Bønder, at han for en fastsat
Fragt, er er ganske ubetydelig, skal i det store Lofodfiskerie
føre til Lofodden, hvad de ej selv kan tage med paa Baadene, at
han derpaa skal føre fra Lofodden og hjem den fiskede Lever,
naar denne hjemme er bleven smeltet til Tran, da føre den, og
hvad andet hans Befraktere kan faa at avhende, til Bergen i det
saakalte første stevne. Naar han derpaa retournerer fra Bergen,
maa han atter reise til Loffodden, for at hente den om Vinteren
avlevde og nu tørrede Fisk, med hvilken han, naar den paa
Hjemstedet er blevet byttet mellom Eierne, atter seiler til
Bergen sidste Stevne, og i begge Stevner bringer fraktfrit
tilbage, hvad hans Befragtere maatte ønske sig sendt fra Bergen.

Til Mandskab ved disse Reiser besørger Befrakteren Folk til
Reiserne til Lofodden saaledes, at ethvert Baadlag, bestaaende
af 2 Baade, er reise til Lofodden og hører til det Befragteren
leverer i af sine 9 a 10 Mand omborg paa Jægten til den kommer
til Bestemmelsstedet, da han atter træder ind paa sin Plads paa
Baaden, men paa Reiserne til Bergen maa Skipperen selv hyre
Folk, hvilke dog hans Befragtere ere pliktige til efter Omgang
at skaffe ham. Disse slags Fartøyer kaldes Bygdefarer, og ere
aldeles nødvendige, hvis Bonden skal faae sine Varer avsatte.

Paa disse Jægter sender altsaa Bonden 2 Ganger aarligen sine
Varer, vestaaende tildeels af tørret Fisk, Sild, Tran og Rogn,
men ogsaa af Multebær, Gedeskind o:a: til Bergen, hvor de
afleveres til den Kjøbmand, enhver Bonde staaer i Handels
forbindelse med, hvorpaa han atter erholder tilbage fine
Fornødenheds Artikler for det følgende Aar, bestaaende i: Korn,
Salt, Brændeviin, Tobak, Fiskeriredskaber o:s:v: Vel drives
ogsaa nogen Handel hjemme, deels med de priviligerte Gjæstgivere,
deels paa de aarlige Sleipnesledingebergs og Bjørnledingebergs
Markeder med Borgere fra Throndhjem, men denne Handel er
ubetydelig i Sammenligning med Handelen paa Bergen. For
nærværende Tid har blot 2 Jægter hjemme i Præstegjældet".

Jekt "Bue Digre" - Selsøyvik

Bue Digre, jekt, 74 kommerslest, bygd i Rana i 1873.

Eier: K. Zahl, Kjerringøy.

Lensmannslisten: KZK eide fartøyet fra i 1876 da fartøyet ble "Kiøbt fra Selsøvig i Rødø" og fram til 1878 da lensmannslisten opphørte.

Manntall

Manntall over borgere, jekteskippere og handlere i Helgelands Fogderi 1742-1799:

29 1742 Rødøe Kiilen Jægte-skipper Svend Hermandsen 2 rdr
30 1742 Rødøe Nesøen Jægte-skipper Mogens Johansen 2 rdr
31 1742 Rødøe Salvær Jægte-skipper Jørgen Bentsen 2 rdr
32 1742 Rødøe Etzevig Knaber Ole Hermandsen 2 rdr

(NB. Selvær var en gård i Rødøy herred på den tid - senere Lurøy...).

Edvard J. Havnø/Håløygminne

"I et Helgelands blad sees en gammel namdaling fortælle at den
tid da vefsværingene drev stort lofotbruk og (som andre
helgelendere) fragtet en del av kost og børnskap med jægten som
delvis var bemandet med "seglenskara" en mand fra hvert båtlag
som hadde frakting. O det kunde da hænde at det blev lite
sjøvante folk, leikarar, som delvis blev satt ombord i jægten.
"Å då vi skrull tørn i Rangsund da gråt styrmann" heter det. Det
hadde vel sett betænkelig ut for han "styrmans Lars" inde i det
lange, men smale sund.
Det var engang en meget benyttet havn, han Didrik i Gjærsvik,
også en gammel styrmann, fortalte at han hadde sett ca. 50
jægters til anker engang i Rangsund.

og litt mer...

Fra en ankring i Rosøysundet ved Rødøy, fortalte den for nylig
avdøde O.P. Dahl, Meløy, som en erindring fra ungdomsdagene.
Det må ha vært omkring 1860. Det var Krestofer i Gjelvågan som
var "ankersættar", men han fikk ikke fast "tørntråssa" der
brugtes ikke kjætting den tid på anden måte end at han måtte ta
hele taugkveilen og kaste op på "kallarn". Krestofer var en
stor svær kar. "Å da rei ho sjøl ihop", avslutter fortelleren.

Mer fra Havnø

EDVARD HAVNØ/Fra råjægtenes tid. ca. 65 år siden (1870 ca).
"Han Mikjel i Håkarænna skulde være "striker", den som firte ned
seilet, men var herunder så uheldig at få føtterne bort i
"laupar'n" og med det resultat at da seilet gik ned for Mikjel
tilveirs, men kom dog uskadt ned igjen. "Mikjelmann" sa
styrmanden, han Per Annersa på Værnes, "Kem Du har lært å strik
ut'a?". "Da ha eg lært uta en krestiansunds
tronhjæmmarsjipper", svarte den uheldige strikar.

EDVARD HAVNØ/Jekteskipper Peder Nielsen (Per Nilsa), Esvigen og
presten.

"Den gamle skipper Anders Bang har fortal at hans far Per Nilsa
i Æsvika, engang var i samtale med prest om hvem som hadde det
vanskeligste og mest ansvarsfulde hverv. Begge trodde dette om
seg selv. Per Nilsa slog dog præsten av marken med den
bemerkning at "derså De kjem ut punn Lofota me kropen telbords
(halv seilføring) å ska søkje hamn i kov å dam, så nøtta der
hværken å host hæll a kræmt".

Hans Hvid sin jekt i Svinvær

"Året 1769 ble det en ny innkallelse til Sjøkrigstjeneste ved Håkonsvern.
Med skipper Hans Hvids jekt ble følgende sendt til Bergen:

• Anders Pedersen, Ringen, 20 år i 1769. Er tjenestedyktig.
• Peder Pedersen, Sundøen, 22 år i 1769.
• Jon Petersen, Steensland, 19 år. Han benevnes som liten, men frisk

Kilde:
Årbokartikkel Årbok for Helgeland 1971/72.

En tvist

EN TVIST FRA FØRSTESTEVNET TIL BERGEN ÅR 1734.

Befrakterne betalte bare frakt for det gods som ble sendt
sørover til Bergen, ikke for det som ble tatt med tilbake av
varer.

Dette var en så alment godtatt regel at det bare sjelden oppstod
noen tvister om nordfrakten. Til førstestevnet i 1734 var Hans
Hansen Nedre Valle satt skipper på en jekt til tilhørte Mons
Johansen Nesøy og presten Jacob Munch i Rødøy.

En dreng som var med jekta ble syk, og setteskipperen bad så to
karer fra Meløy om å komme inn på hans jekt. De var litt
betenkte og nevnte at Mons Johansen ville kanskje forlange
hjemfrakt av godset til sammen 32 tønner som de hadde med
seg, men setteskipperen mente, at etterson de behøvde seglfeste
i jekta, kunne de like så gjerne ta godset deres som stein. Nå
fikk det som karene hadde fryktet skipperne ville ha frakt, og
da de ikke fikk det med det gode, stevnet de setteskipperen for
retten. Og de forlangte full frakt 16 skilling av hver tønne.
Dommeren ville ikke godta at setteskipperens avtale om fri frakt
var gyldig "som det er brugeligt og vedtaget, at naar en Skipper
iche nyder Søerfragt hand da maa nyde Nordfragt av fremmedes
gods" og Hans Hansen Valle måtte som satt skipper betale Mons
Johansen 6 skilling av her dønne i hjemfrakt".

Folketellingene

1801 - 1865 - 1875 - 1891 - 1900 og 1910 for Rødøy.

Bok: Da bøndene seilte

Kiil, Alf. Da bøndene seilte. Bygdefarsbrukets historie i
nordlandene. Messel forlag 1993.

Årbøker

Årbok for Rana 1993: Per Karstensen "1814. Det merkelige året",
Årbok for Rødøy II "Barndomsminner fra Selsøyvik".
Årbokartikkel Årbok for Helgeland 1971/72.

Håløygminne

Håløygminne/Havnø: "Gammel fra Helgeland".

Håløygminne/Havnø: "Småstubber og folkeminne fra Helgeland".

Diverse

Topografisk Statistisk Beskrivelser over Lurøe Præstegjæld i
Helgeland Fogderi Nordland Amt. Samlet af Gabriel Smith Faye,
sognepræst til Lurøe (1836).
Utgitt av Kulturnemndene i Lurøy og Træna 1976.

Trekk fra Nord Norges historie, Oslo 1976.

Rana bygdebok, Hemnes og Mo prestegjeld til 1850, side 313.

N.A.Ytreberg, Nordlandsske handelssteder.

Norum, Thomas: Norumslekten.

Lokale bøker

Danielsen, Harry "Øya og folket".