1700-årene

"Lille Selsøen" har opp gjennom århundrene vært det sentrale
handelssted i Rødø.

Først med "Trondhjemsborgere", de såkalte uteliggere, som etter
bestemmelser kunne drive handel her opp om somrene.

Den første jeg kan se nevnt som skipper er Peder Munch Glad, som
en tid var skipper og handelsmann på stedet. Flyttet senere til
Æsvik, siden omkring 1797 ut av kommunen.

1801 og videre

Ole Hartvig Hvid drev ifølge kongelig bevilling av 8. mars 1777
handel på Selsøyvik.

I folketellingen 1801 er han nevnt som "borger,
skipper og giæstgiver", 50 år gammel.

I husholdingen har han bl.a. tjener og styrmand Hendrich Olsen,
35 år og ugift.

På gården bor dessuten gift "styrmand og husmand uden jord"
Marchus Joensen.


Etter brannen på handelsstedet i 1802 mistet Hvid alt av verdi
og han flyttet fra stedet. Selsøyvik gikk så over til Hartvig Mogensen Jentoft på Steine,som fikk gjestgiverbevilgning 9. februar 1804 mot å holde et
lager av 12 tønner med korn årlig. Han drev også jektebruk.


Omkring 1825 overtok hans sønn Henrik Emershof Mibes Jentoft
stedet. Han drev stedet som skipper og handelsmann en 10 år tid.
Døde ung i Bergen 1834. Hans jekt "Regina Maria" førte
eiendelene han heim til Selsøyvik.

Jæger familien

Kort før sin død solgte Henrik Jentoft stedet til Olaus
Sigvardus Jæger for 2600 spd, handelsmannssønn fra Mo.
Han drev stort med 2 jekter.

Ole Jæger var valgt inn i representantskapet. I brev til Rødøy formannskap ber han seg fritatt ved brev av 2. mai 1839, hvor han skriver:

"Da jeg som jægte skipper og handelsmand staar i store forbindelser med Almuemanden og Hvorved min Næringsvej er aldeles forbunden ved disses møder hendsteds, og da et saadant Møde ved Indskibning til Bergenstur i Dag skal foregå. Nødsager jeg herved at bemerke min Udeblivelse for det idag paa Rødøe berammede Representantskapsmøte. Nøyaktig vil overveje hvorvidt mit forfal er grundet eller ej."

Ole Jæger hadde en tid en jekt som hette "Bue Digre". Den var
bygd i Rana av jektebygger Benjamin Andersen, Ytteren. Jekta
var på 1600 tønner og var den største som var blitt bygget i
Rana. Ole Jæger kjøpte den av jektas første eier handelsmann
Nils Nilsen, Selfors, og solgte den senere til Kjerringøy, der
den ble rigget om jektegaleas med 2 master.
Denne jekta er blitt nevnt som "tyvsikker" pga. sin størrelse.
Den var så høy at det var umulig å komme ombord ute å bruke
leider.

Bue Digre, jekt, 74 kommerslest, bygd i Rana i 1873.
Eier: K. Zahl, Kjerringøy.
Lensmannslisten: KZK eide fartøyet fra i 1876 da fartøyet ble "Kiøbt fra Selsøvig i Rødø" og fram til 1878 da lensmannslisten opphørte.
Folketellingen 1865 nevner 2 styrmenn bosatt hos familien Jæger
Hans Olsen f. 1835 og Fordel Arntsen f.i Rana 1835.

Siste med jektebruk på Selsøyvik var Ole Jægers sønn Edvard
Christian Jæger, som overtok stedet før farens død i 1886.

I Rødøy II (117) er nevnt en Jens Værnes som skulle være
"skipper" på en jekt eiet av Ole S. Jæger?

I Danielsens bok (190) er nevnt "skipper" (styrmand) Johan
Martines Nilsen, f. 2.6.1842. Bodde på Sundø og var "skipper"
på jekt hos handelsmann O. S. Jæger. Overtok gård på Storselsøy
ca 1885. Er nevnt i kirkeboken 1892 og yrke er da oppgitt å være
"styrmann".


I en oversikt over jekteskippere og handlerer fra 1792 nevnes en
Hans Jakobsen (1728 1807) som bosatt på Hestmand, men har
jektebruk og driver litt handel i Selsøyvik.

BUE DIGRE

Bue Digre, jekt, 74 kommerslest, bygd i Rana i 1873.
Eier: K. Zahl, Kjerringøy.
Lensmannslisten: KZK eide fartøyet fra i 1876 da fartøyet ble "Kiøbt fra Selsøvig i Rødø" og fram til 1878 da lensmannslisten opphørte.
Folketellingen 1865 nevner 2 styrmenn bosatt hos familien Jæger
Hans Olsen f. 1835 og Fordel Arntsen f.i Rana 1835.
NB: (1 kommerslest = 2,08 reg. tonn eller 130 kubikkfot tømmer).

Kilder om "Bue Digre"

RANA BYGDEBOK, HEMNES OG MO PRESTEGJELD TIL 1850: (80)
" Den største jekt som skal ha vært bygd i Rana, var en som Benjamin Andersen, Ytteren, bygde i 1868 for handelsmann Nils Nilsen, Selfors. Den var på 1600 tønner og fikk navnet Bue Digre. Den ble solgt til Ole Jæger i Selsøyvik, og kom senere til Kjerringøy, der den ble rigget om til jektegaleas, med 2 master."

ÅRBOK FOR BODØ 1993\94 (ART "Kjerringøy handelssted", side 49-59 (57):
"Ut gjennom 1800-tallet undergikk jektene en modernisering, og ble stadig større. Zahl eide en tid ei jekt som het "Bue Digre". Den var bygd på Selfors i Rana 1868 og var på hele 80 lester eller 1600 tnr. tørrlast. Den var "Tjuvsikker" sa man i Kjerringøy; ja for den var så høy på vatnet at ingen kunne komme ombord uten leider. På heimebrygga i Kjerringøy skal det etter sigende, være noe av "Bue Digres" rigg; de takkelasjerestene som finnes der."

Og noe annet

RANA BYGDEBOK, GÅRDSHISTORIA, SIDE 68, GÅRDEN MO (20):
...."Knut Jørgensen fra Belsvåg i Alstahaug f. 3.10.1778, d. 22.12.1858, overtok Ner-Mo gård med gjestgiver- og handelsretten etter kontrakt med R. Helm 6.10.1804. Drev handel på Ner-Mo og i Moholmen, seinere på Elsbuneset og. Hadde ofte jekt og bygde jekter. Forlikskommissær 1833. Gift 1.gang 1802 på Forvik i Tjøtta med Susanne Hartgren f. 1788, d.1802. Gift 2.gang med enka Anna Margrethe Dybfest på Mo. Barn: Jørgen f.1804, Hans Martinus f. 04.06.1806, død 26.12.1837 som ugift styrmann. Petter Greger f.26.5.1807, d. i Røsvik, Leka 13.6.1874 ugift. Martha Zahl f. 22.4.1808 (Leland i Lerifjord) og Olaus Sigvaltus f. 8.9.1809 (død 1886 i Selsøyvik, handelsmann der). Gift 3.gang 1811 med Elisabth Christine Friderichsen fra Nesna, f. 1783, d. 25.6.1858. Barn i dette ekteskap: Jakob f. 1811, Anna Margrethe f. 30.9.1812 (gift med Jakob F. Christensen fra Husby, handelsmann i Åkvika, død i Bergen). Margrethe f. 8.3.1814 (gift med handelsmann Jens Hemmingensen, Risvær i Namdalen), Nils f. 2.6.1815 (død ung på Stadhavet, fra ei jekt). Jakob f. 1818 (Selfors), Peter f.1821 d.1822 og Petri Christian f. 9.12.1823, død i Bergen 1845."

BOKA "DA BØNDENE SEILTE", side 286:

BOKA "DA BØNDENE SEILTE", side 286:
Sommeren 1846 lå jekt "Foreningen" fra Rødøy med styrmann Petter Hansen ute i Storvågan i Lofoten. Eier var gjestgiver og handelsmann og skipper Ole Jæger i Selsøyvik. Jekta lå der for å hente fisk som tilhørte fiskere innen det bygdefarsbruket som nå ble kalt "Selsøyvik befrakteri". Petter Hansen sluttet her en kontrakt med handelsmannen i Storvågan J.H.Wolff om at han med "Foreningen" skulle ta inn og føre til Bergen 1945 våger rundfisk og 5 tønner tran for Wolff mot en frakt av 8 skilling pr.våg fisk og 1/2 spd. pr. tønne tran. Tilbake i Selsøyvik ble fartøyet 3-4 dager forsinket - der skulle skiftes mannskap. Petter Hansen ble med, men uvisst om han fungerte som styrmann. Så viste det seg at ved oppveiing av fisken i Bergen ble det et undervekt på vel 100 våger, og dessuten ble 333 våger erklært for utskott. Wolff gikk til erstatningssak både mot Jæger og Petter Hansen. Under rettsaken påstod Jæger at Petter Hansen, som i kontrakten kalte seg "skipper på min førende jekt", i virkeligheten, i samsvar med "forordningen" av 6. mars 1739, bare var styrmann og altså ikke hadde rett til å slutte noen kontrakt. Dersom dette ikke ble godtatt av retten, hevdet han at kontrakten var ugyldig fordi en skipper ikke hadde anledning til å bortfrakte sitt skip uten samtykke fra rederen etter N.L. 4-2-1. Dommeren omtale også stadig jekteartiklene som forordningen av 6. mars 1739. Han mente at selv om fartøyet var sendt til Lofoten for Selsøyviks befraktere, og Jæger hadde truffet bestemmelser med hensyn til lasten, slik at han måtte stå til ansvar for befrakterne, så kunne ikke det hindre Petter Hansen fra å inngå befraktningskontrakt etter at han var kommet i besittelse av fartøyet. Etter forordningen fungerte han visstnok bare som styrmann, og som sådan måtte ha rettigheter og plikter avgjøres etter nevnte forordning, "som i Grunden etablerer et staaende Kontraktforhold mellom Skipper, Fartøiets Eier, Befragterne og Fartøiets Mandskab". Men dommeren fant at hans stilling som fartøyets fører ikke var bestemt av nevnte forordning. Den måtte betraktes og behandles ut fra de alminnelige bestemelser i sjøretten, nemlig Landslovens 4.bok. Ifølge den måtte enhver som førte et fartøy eller hadde komandoen over samme, ansees som skipper, i den forstand at han hadde disposisjonsrett over fartøyet og derfor kunne avslutte befraktningskontrakter bindende for rederen når denne ikke var nærværende eller i nærheten. En støtte for dette fant dommeren i lov om sjøinnrullering av 26.september 1845, der betegnelsen skipper var ensbetydende med fartøyets fører. Ved dom av 14. juli 1853 ble det derfor rederen Ole Jæger som måtte erstatte den undervekt som var fremkommet på den fraktede fisk". (Styrmannen Petter Hansen var Melø-fjerding og finnes i folketellinga 1865 som en 48 år gammel "husmand med jord og styrmand" på Forstrand Ytre.)

Søllfast på Segelfore

I skattematrikkel av 1647 finner vi Søllfast, leilending hos Rødøy kirke og
bosatt på "Segelfior" med 1 w. Betaler schipperschatt.

1700

Hermann Hansen Norum, f. ca. 1640 i Æsvik. Er nevnt som lensmann i Rødøy
og Meløy fjerdinger.

I 1647 er bygdefaresjekta på Segelfore. Søllfast som er nevnt
som jekteskipper 1647 er ikke å finne på Segelfore 1665. Det må
antas at det er forannevnte Hermann H. Norum som er først med
jekt i Esvik, og at sønnen er den som overtar.

Ole Hermansen Norum, f. 1686 Var Skipper og handelsmand i Esvigen.
Død 1755.

Ole Storch Norum, f. 1720 i Esvigen som sønn av forannevnte.
Var også handelsmand (og skipper?). Død 1799.
Ole var gift 2. gang med Inger Cathrina Wejland, f. 1742,
skipperdatter fra Lødingen. Død 1813.

1800

Som enke giftet hun seg igjen med skipper Peder Nilsen, f. 1770,
død i Esvigen ca. 1845. Han er den første av "Bangene" i Esvika, og fører det bygdefarsbruket videre.

Skipper og gaardbruker Anders Bang, f. 1819, d. 17/9 1900.
Benkestokkboken side 62.

Skipper Peder Nielsen, Esvigen, var sammen med lensmann
Christian Jakobsen, Tjong, de 2 som ble valgt av fra Rødøye
fjerding som utsendinger til Eidsvoll i 1814. Dessverre skjedde
valget etter at riksforsamlingen var ferdig, og det ble ingen
reise dit ned.

Oluf Jensens tid

Den første bruker av Svinvær jeg har funnet er en Oluf Jenson,
nevnt år 1521 som skattelagt med 10 lod sølv i anledning
Kristian den 2. påtenkte krigstog til Sverige.

Juul-familien

Jeg har ikke opplysninger om de neste 100 år, men noe ut på 1600
tallet er det Juul familien som gjør sin inntreden i Svinvær.
På godt og ond, kanskje i mestelaget det siste.

Det synes som de fleste av denne familien opptrer mer
hensynsløs og brutalt enn hva som var vanlig selv
i disse århundrer.

Første generasjon jeg har opplysninger om er Tomas Juul i årene
1629 40. Han var i 1639 tiltalt for "vinterleie", men slapp
som vanlig unna ved å henskyte saken til Trondheim bytting som
rette forum.

Sønnen Jens Tomassen Juul overtok deretter Svinnær "kremmerleie"
og drev sin virksomhet frem til ca. 1670.

Neste generasjon Juul var sønnen Tomas.
Foruten sin vanlige handelsvirksomhet, la han seg også etter
eiendommer i området her og fikk etter hvert tak i atskillig
bondeodel. Døde 1701.

5 generasjon var sønnen Jochum Tomassen Juul som
overtok Svinvær handelsleie og det av faren sammenraskede gårder.

Jochum Thomesen Juel, skipper og Handelsmand paa Svinvær i Rødø,
f. 1667, d. 1734.
K: Benkestokkboken side 272.

Bang

Anders Bang fra Æsvik var også eier av været en tid og hadde jektbruk

Danielsen i Svinvær

litt jekt her også?

1700-årene

Mogens (Mons) Andersen, f. Telnes ca. 1708, d. 1787.

Skipper og Gaardbruker paa Telnæs.

Kilde: Benkestokkboken side 261.

1700 - 1800-årene

Niels Wejland Norum, f. Esvik 1773 er 1839 nevnt som skipper og
gårdbruker på Sundø i Rødøy.

Kona hette Benonette Lundemann, f. 1777 i Svinvær.
En datter er nevnt som f. på Sundø 1810.

Mons Johansen Nesøy

I 1723 kom et en innflytter til Nesøya og bygslet gården til Tollef Kristensens enke Karen Larsdtr. Mons Johansen var først selvfosterkarl i Risvær i Lurø.

Julaften 1723 lot han fredlyse alle øyer og holmer som lå under hans gård. Han var jekteskipper og satt med Øvergården på Nesøya i 43 år.

Mons var sannsynlig gift 2 ganger, men navnet på hans første hustru kjennes ikke. Hans siste hustru var Gjertrud Johanna Jakobsdtr And, visstnok en datter av daværende klokker i Rødøy, Jakob Abrahamsen And. Paret ble ektevigd høsten 1748
hjemme i huset etter spesiell kongelig tillatelse.

Mons døde ca. 1766.I folketellingen 1801 finner vi familien igjen med Mons sønn Isak som husbonde og hans mor Gjertrud Johanna And 82 år gammel. Husstanden bestod av til sammen 16 personer.

Mons Johansen Nesøy

EN TVIST FRA FØRSTESTEVNET TIL BERGEN ÅR 1734.

Befrakterne betalte bare frakt for det gods som ble sendt
sørover til Bergen, ikke for det som ble tatt med tilbake av
varer.

Dette var en så alment godtatt regel at det bare sjelden oppstod
noen tvister om nordfrakten. Til førstestevnet i 1734 var Hans
Hansen Nedre Valle satt skipper på en jekt til tilhørte Mons
Johansen Nesøy og presten Jacob Munch i Rødøy.

En dreng som var med jekta ble syk, og setteskipperen bad så to
karer fra Meløy om å komme inn på hans jekt. De var litt
betenkte og nevnte at Mons Johansen ville kanskje forlange
hjemfrakt av godset til sammen 32 tønner som de hadde med
seg, men setteskipperen mente, at etterson de behøvde seglfeste
i jekta, kunne de like så gjerne ta godset deres som stein. Nå
fikk det som karene hadde fryktet skipperne ville ha frakt, og
da de ikke fikk det med det gode, stevnet de setteskipperen for
retten. Og de forlangte full frakt 16 skilling av hver tønne.
Dommeren ville ikke godta at setteskipperens avtale om fri frakt
var gyldig "som det er brugeligt og vedtaget, at naar en Skipper
iche nyder Søerfragt hand da maa nyde Nordfragt av fremmedes
gods" og Hans Hansen Valle måtte som satt skipper betale Mons
Johansen 6 skilling av hver tønne i hjemfrakt".

Jektskipper Hans Hansen

I 1630 bodde det en gårdbruker på Nesøya som hette Hans Hansen.
Han var jekteskipper noen år. Døde omkring 1665.

1647 enken Hanna

N e s ø e n 4 w .
Hanna 4 w . Giffuer schippe r schat .
Rødøe pr esteboell b ygge r .

Handelsfirma M. Lossius

Firmaet Lossius hadde jekt. Siste jekta i Rødøy "Foreningen"
var eid av dette firma helt frem til 1920 tallet.
Gikk vel med i konkursen på dette tidspunkt.

Rødøy prestegård og jektene derfra

Mange av prestene fra også "jekteskippere" - de eide jektene og hadde styrmenn som førte dem. Noen ganger var de også med til Bergen.

Soknepresten Jakob Munch

EN TVIST FRA FØRSTESTEVNET TIL BERGEN ÅR 1734.

Befrakterne betalte bare frakt for det gods som ble sendt
sørover til Bergen, ikke for det som ble tatt med tilbake av
varer.

Dette var en så alment godtatt regel at det bare sjelden oppstod
noen tvister om nordfrakten. Til førstestevnet i 1734 var Hans
Hansen Nedre Valle satt skipper på en jekt til tilhørte Mons
Johansen Nesøy og presten Jacob Munch i Rødøy.

En dreng som var med jekta ble syk, og setteskipperen bad så to
karer fra Meløy om å komme inn på hans jekt. De var litt
betenkte og nevnte at Mons Johansen ville kanskje forlange
hjemfrakt av godset til sammen 32 tønner som de hadde med
seg, men setteskipperen mente, at etterson de behøvde seglfeste
i jekta, kunne de like så gjerne ta godset deres som stein. Nå
fikk det som karene hadde fryktet skipperne ville ha frakt, og
da de ikke fikk det med det gode, stevnet de setteskipperen for
retten. Og de forlangte full frakt 16 skilling av hver tønne.
Dommeren ville ikke godta at setteskipperens avtale om fri frakt
var gyldig "som det er brugeligt og vedtaget, at naar en Skipper
iche nyder Søerfragt hand da maa nyde Nordfragt av fremmedes
gods" og Hans Hansen Valle måtte som satt skipper betale Mons
Johansen 6 skilling av hver tønne i hjemfrakt".

Soknepresten Jacob Munch

I 1734 hadde presten Jacob Munch og gårdbruker og jekteskipper
Mons (Mogens) Johansen, Nordnesøy, et jekt sammen.

Rødøy presten herr Jacob Hermand Munchs jekt forliste på reisen
til sistestevnen 1745 ved "Nordhuk av Stad" på havet. Bare 800
talls skjemt rundfisk, en trantønne og folkene ble berget.

Soknepresten Jon Todal

Rødøy-presten Jon Todals jekt på 24 lester ble i 1660 årene ført
av 8 karer iberegnet styrmannen

Soknepresten Mauritz Madssøn Rasch

PRESTEN MAURITZ MADSSØN RASCH
f. 1574 ca. prest til Rødøy fra 1612.

I 1603, men han enda var prest i Folla var han på vår fiske i Lofoten, sannsynlig for å få inn sin rettighetsfisk av sine sogne barn.

I 1620 gjorde presten en reise til Bergen, sannsynlig for å få
avhendet sin rettighetsfisk m.v.

I 1622 mistet han sin jekt, men lot bygge en ny i Beiarn.
Han solgte den 5 år senere til bygdefareskipper Laurits Jacobsen,
men fikk snart en ny.

I 1633 mistet han ved forlis sin jekt og fisk i Steensund på
reise til Bergen, og måtte reise hjem igjen på båt. Året etter
kjøpte han seg en ny jekt av en som hette Christen Lund

Jekt i Gjerøy

Se omtale i "Felleshistorien"

Anklakken

Så vidt vites har det aldri vært jektebruk på Storselsøy.

På Lurøy-siden av øya Hestmona gård og det gamle handelsstedet
Anklakken har det imidlertid vært jektebruk.

Bl.a. nevnes i 1772 en Hans Jakobsen (1728 1807) som jekteskipper
og handlende. Han bor da på Hestmand, har jektebruk og driver
litt handel i Selsøyvik. Jektebruk og handelstradisjon ble
videreført helt fremt til det mistet sin aktualitet da dampskipene begynte å
gå lang leia og Selsøyvik, og senere Kvarøy lå mer sentralt for anløp.